Month: February 2010

Posted on

To viktige seiere for Herrelaget

Vi har jobbet som rakkern for å holde liv i målet om kvalikkplass, og etter en vanvittig hard og spennende kamp mot OSI 3, som vi kom seirende ut av, var vi fortsatt sultne på poeng!

Rjukan skulle tas først, og selv med to spillere stuck på t-banen rundt om i Oslo, fikk vi i land en forholdsvis enkel seier mot dem (0-3, (15-25, 28-30?!, 17-25)). Full av selvtillit og med et noe mer komplett lag møtte vi virkelig veggen da vi skulle til å gi Rabalder juling. Første settet er preget av frustrasjon dårlig blokking og ender (21-25). Andre settet ligger an 2-14 før vi strammer oss opp, tar innpå noe som ser ut som tidenes opphenting, men kommer dessverre til kort. Flere av oss må ta en indre alvorsprat, ta et skritt ned i kjellern og finne igjen godfølelsen vi pleier å ha mot dette laget. Vi kommer godt igang, vinner det viktige 3. settet 25-22 og derfra og inn er det klasseforskjell på oss. Vi viser oss som et solid 2 divisjonslag og vinner 25-12 og 15-4 og Rabaldergutta kjente det som en heftig ørefik på vei ned i 3. divisjon igjen. Mo-hah-hah-hah!

Vi ligger nå på en mer solid 13. plass på Rankingen og med deltakelse i RANK3 klarer vi målet om kvalikkplass. Håkon og undertegnede har knust statistikktall og sannsynlighetsberegning og kommet frem til at det ikke ser så mørkt ut for videre spill i 2. divisjon også neste sesong som først antatt.

Marius.

Posted on

Etter sesongens beste kommer sesongens …?

I damelagets kamp mot OSI 3 i helga hadde vi alle muligheter til å avgjøre selv. Vi tapte et jevnt førstesett 26-24 men vant andre- og tredjesettene klart (15-25 og 14-25). Fjerdesettet startet som de to forrige og vi ledet midtveis med 5 poeng. Men så var det dette med å fullføre helt inn da…. ATTER en gang klarte vi å rote bort en solid ledelse; OSI 3 jobbet hardt og vant 27-25 for deretter å vinne femtesettet 15-12. Dermed gikk vi på akkurat samme smell som i forrige seriekamp mot dem – bortsett fra at det denne gangen var enda bitrere. Ingen av lagene spilte en særlig god kamp, men dessverre var det vi som var aller dårligst når det gjaldt.

Etter dette bitre tapet gikk lufta helt ut av ballongen for oss. Lier burde fått medalje for ikke å sovne i løpet av kampen; det var total kollaps fra vår side. Ingenting fungerte og ingen maktet å få opp igjen spiriten. Kampen endte med pinlige 0-3 (7-25, 5-25, 15-25). Sesongens uten tvil dårligste kamp! Det var faktisk så ille at vi nesten skyldte motstanderen en unnskyldning etter kampslutt.

Vår største utfordring fremover blir å jevne ut den enorme forskjellen mellom vårt beste og vårt dårligste spill. Vi KAN være et godt lag når alt fungerer, men vi har dessverre også demonstrert at vi kan befinne oss i fullstendig motsatt ende av skalaen. Vi har fortsatt mulighet til å holde oss i 2. divisjon til neste år – men da må vi bevise at det er der vi hører hjemme ved å spille ordentlig volleyball i sesongens siste seriekamper og rankingturnering. Alt er fortsatt mulig.