Category: Damelaget

Så langt har 2016 bydd på både tap og seire for begge lag. Damene har tapt to seriekamper og har dermed droppet til under middels på rankingen. I den ene av disse kampene feilet laget som helhet, men vi er fornøyde med at vi i neste kamp klarte å heve oss. For å få tilbake selvfølelsen har vi gjort som fotball-landslaget og spilt noen treningskamper mot elendig motstand, og selvsagt vunnet. Dessuten har en eldgammel traver gjort comeback, og vi har i tillegg huket tak i et hemmelig, ungt våpen kjent som Oda blant venner. Det er dermed fare for luksusproblemer som innbytterpuls, lite spilletid og kalde skuldre resten av sesongen. Herrene har gjort det bedre i serien og vunnet overlegent over LSI, mens de måtte ta et surt og knepent tap mot Hamar.

Herrenes forsprang på damene i serien ble effektivt utlignet på julebordet. Celina stilte med åpne dører da forloveden var på ferie, og alle hadde med litt mat hver. Kjetils poteter fikk mye oppmerksomhet, og det samme gjaldt kompisen hans fra nord. Da Alias ble dratt frem i to-tiden gikk det hett for seg, og alltid like positive Lisbeth skrøt på en av herrene noen ekstra muskler. Selvtilliten hans, som i utgangspunktet var det han ville frem til at han hadde mye av, steg om mulig enda et hakk. I 3-4-tiden hadde selv de tørsteste damene fått nok, og Kjetil og Elisabeth sørget for at alle kom seg trygt hjem. Det var enighet om at vi må ha flere slike tilstelninger for å trene glisemusklene.

Etter et hemmelig valg er det forøvrig enstemmig vedtatt at Elisabeth får prisen som Klubbens Gledesspreder, og hun har dermed vunnet det ærefulle ansvaret for doodle-pollen. Gratulerer så mye!

Søndag 6.desember kl 09:00 smalt andre rankingturnering for sesongen i gang for både damer og herrer. De ivrigste var i hallen allerede på lørdag, og det var like før hele damelaget troppet opp 09:15 pga. tidsforvirring satt igang av en susete sjel. Stakkars Ingvild hadde blitt febrilsk syk på fredagen og måtte stå over turneringen, så da ble det nok en gang maks spilletid på alle. Det samme gjaldt plutselig også herrene, da hele tre stykk meldte sykdomsforfall dagen før. Heldigvis er et av kriteriene for å få være med i denne klubben at man er utstyrt med en umenneskelig god kondis.

På damesiden startet det hele med to gode kamper, men hvor mye snåle baller over nettet satt sitt preg på det hele. Av kuriositeter vartet motstanderne opp med en lekker pol i servemottak, og ett av settene ble avsluttet med en frekk trepoenger. Heldigvis for sentrumsdamene gir ikke ballen i basketkurven poeng. Vi glimtet også til med litt komedie på vår side av nettet. Cathrine tok en heading i kjent Kjetil-stil, Susanne skliskjermet en ball ut, mens Gro hentet opp en tilsynelatende umulig ball utenfor antenna og fikk på mirakuløst vis skrudd den inn på samme linje på motsatt side av nettet. Det krever nok at man skulle vært der for å forstå komedien i det hele, men iallefall; med stigende tempo på vår side ble det også mer og mer trøkk. Dette ble for mye for en nesevis og noe odde trener, som opplyste dommeren om at det harde trøkket i blokk ble for mye for hans nervøse spillere. Vi vant alle tre gruppespillskampene 2-0, og møtte så Vina 2 i kvartfinalen. Det ble en hard kamp, vi var begynt å bli slitne til sinns (kondisen er som sagt umenneskelig), men sikret oss en 2-0-seier også her. Dermed var det duket for semifinale hvor vi skulle møte de skremmende høye jentene fra Asker som hadde et helt lag på innbytterbenken. Vi ga de lange slampene kamp, men de ble for sterke for oss i andre settet og vi tapte til slutt 2-0. Heldigvis gikk de hen og vant hele turneringen så vi har stoltheten i behold. Bronsefinalen mot Bislett ble en like artig kamp som alltid mot dette jevngode laget. Denne gangen var det mest energi å hente i vår kjeller, full av Ninas knallgode sjokoladekake, og vi kunne juble uhemmet over en 2-1-seier. Klapp på skuldra og kudos til oss for en velfortjent 3.plass.

Herrene på sin side kontrollerte seg gjennom gruppespillet og knuste så one-man-show-laget Hamar i kvartfinalen. Semifinalen ble et rimelig tett oppgjør, men med et fortjent tap mot et sterkt Oslo Volley som faktisk vant turneringa. Bronsjefinalen ble på diplomatisk vis avgjort på forhandlingsbordet for å komme seg hjem to timer tidligere. Fire kamper hadde satt sine spor hos de eldrende herrer uten innbyttere, og det var uten tvil svært god prestasjon og til tider psykedelisk morsomt.

Alt i alt var det en meget god volleyhelg for Sentrum. Vi tar oss juleferie 17.desember med god samvittighet og gleder oss til å feire egen innsats på julebordet i januar!

Begge lag har nå spilt ferdig alle seriekamper for 2015 og koser seg foreløpig ca midt på hver sin tabell.

Som vanlig sliter vi med diverse skader og manglende anledning til å være med på kamp, så først og fremst er vi fornøyde med å ha klart å stille lag til alle kamper. Det gjelder å stille seg realistiske mål her i verden. Når det i tillegg kan vises til særdeles godt spill og upåklagelig innsats fra samtlige spillere til enhver tid, gir vi oss selv et par klapp på skuldra.

Lørdag 14.november hadde Sentrums kjære Karin børstet støv av knebeskytterne sine og betalt lisens på kort varsel for å hjelpe damelaget. Hun har teknikken i ryggmargen og rutine som skremmer ethvert motstanderlag, så her var det ingen som kunne se at det var en stund siden sist. Vi var også så heldige å få et gjensyn med Celina som tydeligvis har sneket seg med på volley bootcamp siden i sommer istedenfor våre treninger. Hun vil ikke innrømme det, men det ble vanskelig å skjule. Med disse hemmelige våpnene i bagen, halte vi i land én seier og ett poeng, som garantert hadde vært to seiere hvis alle var med regelmessig på Kjetils “Sommerkroppen 2016”-treninger.

Herrene spilte to kamper dagen etter, med litt hjelp fra damesiden. Det ble dessverre en knepen 3-1-seier til Vestli 2, men Inter var intet hinder. Det var godt nok litt jevnt til tider, men Sentrum var klart best på både blokking og smashing, og fikk dermed med seg en 3-0-seier.

Neste på planen er andre rankingturnering for sesongen, 6.desember enten på Hovseter eller Stovner for damenes del, og i Våle/Kalneshallen for herrene.

Om noen leser dette og vurderer å bli med på moroa, hører vi gjerne fra deg, så ses vi på trening!

Sesongens første rankingturnering er nå overstått. Arrangørene hadde denne gangen fokusert på å gi hvert lag minst mulig spilletid, ved å kjøre 15-poengs-sett og 3’er-puljer uten plasserings-spill, noe som fører til liten motivasjon for å dra ut i ingenmannsland også kjent som Askim.

Til tross for påklagelig opplegg hadde både damene og herrene klart å toppe lagene for anledningen og valgt ut de 6 desidert beste spillerne fra hver sin 6-manns-stall. Det var dermed duket for fellesvekking, meldeplikt og skadeforebyggende spillestil. Såpass defensiv ble holdningen at damelaget tapte de første to kampene sine. Tredje og siste kamp for lørdagen ble lett match, og sørget for at damene var klare for sekstenedelsfinale dagen etter.

Damene var derimot klare for søndags-spilling, og de samme seks troppet opp i litt bedre tid enn dagen før, til en kamp som på forhånd var varslet som tett på walk-over for OSI3. Disse ryktene gjorde sentrumsjentene til skamme da de feide over de eplekjekke studinene og jublet hemningsløst for seier i første sett på stillingen 15-8. Dessverre hadde de sleipe lesehestene bestukket arrangementskommiteen og sørget for 25-poengs-sett denne dagen. Sentrumsjentene ble psyket ut av denne uvanlige volleyballregelen og slapp OSI3 innpå. OSI3 kom stadig mer med i kampen, helt til Sentrum bestemte seg for at nok fikk være nok og lot minst 7 server rase inn og ut og overalt hvor det førte til poeng imot. Til slutt servet superserveren i nettet, men Sentrum klarte likevel å tape 25-21. Sentrumsdamene holdt den gode innsatsen og kampviljen oppe også i neste sett, og ga OSI3 kamp helt til siste slutt, som forble med dette settet. Stor takk til super-Kaja på sidelinja.

Til tross for relativt dårlig plassering, er damene fornøyd med egen innsats og er glade for at alle er så å si skadefrie. Mer skal det tross alt ikke til. Med sterk kaffe ala Ingvild og brownies fra Resvolls bakeri, ble det kaffebarselslaberas etter spilling. Både damer og herrer er klare som juling for julebord en gang i november. Stay tuned!

Det har vært litt tyst herfra siden første rankingturnering, men det betyr ikke at tiden har stått stille eller at ingenting har skjedd. Klubben har levd videre i full vigør, og dette innlegget er et forsøk på å oppsummere resten av sesongen.

Det startet ganske bra for begge lag, og vi hadde til tider luksusproblemet ‘for mange folk på trening til å spille 6 mot 6’. Damene var så heldige å ha hele Tysklands desidert beste og herligste volleyspiller, Nici, på laget i noen måneder før hun returnerte til hjemlandet. Herrene følte seg også heldige, blant annet fordi hun spilte litt for begge lag, og alle var med på å gi henne en minnerik avskjed med middag og bowling. Pokalen med påskriften “Best foreigner in the club since… ever!” er i gode hender. Nils stakk av med en velfortjent Bowling Champ- tittel etter tre strike på rappen, men følte seg snytt for pokalen.

Siste halvdel av sesongen har vi dessverre hatt en del frafall av spillere grunnet maskot-produksjon, skrøpelig kroppslig forfatning og/eller andre unevnelige skavanker. Kaj har heltemodig stilt opp som trener for damelaget etter at forrige trener, CK, satt igang startskuddet for nevnte maskot-produksjon.

Lagene har nådd målene sine om å utvikle seg videre, holde seg i 3.divisjon og ha det moro. Klubbens hovedmål for sesongen derimot var å arrangere et heidundranes julebord, noe som ennå ikke har blitt gjennomført. Men fortvil ikke – det er fortsatt tid til et sommerbord selv om påska er over.

Det er påmeldt både dame- og herrelag til sesongen 15-16, og vi ønsker nye spillere hjertelig velkommen. Damelaget forventer også comeback fra flere gamle travere. Vi ses i sanda i sommer!

Sentrumsjentenes hovedfokus i turneringsforberedelsene dreiet seg som vanlig om hvilket godt bakverk man skulle bringe med seg. Ferskinger og andre stusser gjerne over dette, men for gamle Sentrums-travere føles det helt naturlig og viktig. Vi savnet selvsagt Helenes kaffe i pausene, men med en vaskeekte norgesbaker på laget ble det fort glemt.

Med det viktigste på plass var det førstemann til Askim tidlig lørdag 11.oktober i CK og Kajs jinksede biler. Vi stilte med en stall på 8,5, to trenere, fire kaker og 26 nybakte boller, så utgangspunktet var lovende. Dessverre viste det seg at vi hadde havnet i en svært vanskelig gruppe med to gode 2.divisjons-lag (værsågod, Askim), hvorav ett karret til seg sølvmedaljen totalt sett. Febersyke Käthe aka Kitty brukte sine siste krefter på banen mens Mari satt høygravid på sidelinjen og satset på medalje i cheerleading. Vi spilte veldig gode kamper og holdt tritt med selv de beste. Det ble lagt merke til på sidelinjen, og vi kunne snappe opp kommentarer som f.eks. “Jeg hadde aldri trodd at Sentrum skulle klare å følge Kolbotn såpass tett, så mye kaker som de spiser [red.anm.].”

Selvsikre og kampklare møtte vi på søndagen til et B-sluttspill hvor finalen var kort vei unna. Superleggeren vår hadde for anledningen lagt igjen stemmen hjemme, men klarte på magisk vis å briljere på banen ved hjelp av sitt kroppspråk. Med en libero-joker på siden og 6(+1) spillere på banen var vi til slutt et tiebreak unna 17.plassen etter en svært jevn kamp mot Inter: (25-18, 18-25, 13-15). Alt i alt vil vi si vi gjorde en god turnering.

Herrene vartet opp med tidvis ustabilt glitrende spill, grunnet få treninger sammen. Stabile var derimot resultatene og etter å ha tapt åpningskampen mot Raballder, gjentok de bedriften med bravur i de resterende kampene.

Takk for innsatsen, maten og humøret alle sammen, både på og utenfor banen!

Kvelden startet i alle fall for de fleste damenes del med matlagingsvorspiel på Sagene. Mat skulle lages og prosecco + Lennart konsumeres, så det lot vente på seg. Heldigvis stilte CK opp med sin catering-van slik at de sultne herrene i lokalet i Brugata fikk maten sin. Kaj og CK hadde pyntet til julebord med fjernstyrt, farget lys og polkastenger på kryss og tvers i lokalet, og etter hvert fikk vi også innført et snev av konkurranse i musikkveien ved hjelp av en superharry tunetug-projectorering. Med et par korte taler, latterhikst, gledestårer og gaveutdeling til lagledere var det enighet om at settingen var passe høytidelig til Sentrum å være.

Det var et svært hyggelig selskap med svært hyggelige gjester, faktisk ca 16 på det meste, mer eller mindre våkne. Den mest eksotiske og populære gjesten rocket dansegulvet hele kvelden og var konstant omsvermet av danseglade volleyspillere av begge kjønn. Alle skulle ha sin bit i form av dans, bildeposering, klemming, smashing og blåsing. Oppblåst eller ei, det er tydeligvis et partytriks å ha en papegøye sittende ved stammen på fest. Av andre triks som kom frem denne kvelden kan nevnes glowstickrelatert moro, sangtekstsitering, balansering, trylling, konebæring, pennedrilling og albueslikking.

Alle syntes maten var god, men dessverre klarte ikke alle å holde på den. Det var også til tider blodig alvor, eller i alle fall blodig. Heldigvis var ingenting for alvorlig, og de barskeste, kuleste kidza (dvs. ca halvparten av gjestene), holdt det gående til tidlig en søndags morgen, mer eller mindre uavbrutt. Etter litt natt/morgenmat ble Jokke sitert til vakre, egenproduserte toner hele veien fra lokalet til taxi-cab’en, og alle Brugatas beboere frydet seg.

Dessuten glemte vi å dele ut priser for beste partyløve, selskapsdanser, latinodanser, sjarmør, comeback, latter, virrevandrer… men det får heller bli på neste fest.