3.div ble servet i gang i dag, og etter to tette kamper i Nydalen fikk sentrumsdamene med seg en pinne og en smultring i poengsekken. Til tross for rekordmange tilgjengelige spillere i klubben, hadde ingen av dem funnet veien til innbytterbenken. Til gjengjeld var den fylt til randen av supportere og fans som utnummererte oss og vel så det – noe vi forøvrig setter stor pris på. Vi fylte også halve hallen med unger, og fikk et gledelig gjensyn med Sentrums-Beth.
Hovedregelen om å ha det gøy var oppfylt mesteparten av tiden, mye takket være godt spill i alle ledd mot jevngode lag. Sofie spilte enleggersystem for første gang og imponerte stort, og kampene var preget av lange ballvekslinger med knep som plukking, blokking og sparking.
I tillegg til alle volley-knepene var det som vanlig knask i pausene. Dessverre ble det skremmende dårlig uttelling til tross for gjentatte blokker av Gro og mye godt spill. Vi tapte til slutt 3-2 mot OSI 5 og 3-1 mot Oslo Volley 4, men tar med oss det positive fra kampene og ser frem til flere gode kamper der poenghøstingen forhåpentligvis blir enda bedre.
Herrenes forsprang på damene i serien ble effektivt utlignet på julebordet. Celina stilte med åpne dører da forloveden var på ferie, og alle hadde med litt mat hver. Kjetils poteter fikk mye oppmerksomhet, og det samme gjaldt kompisen hans fra nord. Da Alias ble dratt frem i to-tiden gikk det hett for seg, og alltid like positive Lisbeth skrøt på en av herrene noen ekstra muskler. Selvtilliten hans, som i utgangspunktet var det han ville frem til at han hadde mye av, steg om mulig enda et hakk. I 3-4-tiden hadde selv de tørsteste damene fått nok, og Kjetil og Elisabeth sørget for at alle kom seg trygt hjem. Det var enighet om at vi må ha flere slike tilstelninger for å trene glisemusklene.
Lørdag 14.november hadde Sentrums kjære Karin børstet støv av knebeskytterne sine og betalt lisens på kort varsel for å hjelpe damelaget. Hun har teknikken i ryggmargen og rutine som skremmer ethvert motstanderlag, så her var det ingen som kunne se at det var en stund siden sist. Vi var også så heldige å få et gjensyn med Celina som tydeligvis har sneket seg med på volley bootcamp siden i sommer istedenfor våre treninger. Hun vil ikke innrømme det, men det ble vanskelig å skjule. Med disse hemmelige våpnene i bagen, halte vi i land én seier og ett poeng, som garantert hadde vært to seiere hvis alle var med regelmessig på Kjetils “Sommerkroppen 2016”-treninger.