Lett, lettere, femteplass

Lenge før hanen hadde vurdert å gale og med Grisetidlig på P3 som eneste middel for å holde seg våkne, la Sentrum-jentene ca. 26.november ut på ekspedisjon til Horten for å spille sesongens andre rankingturnering. Rita hadde som vanlig sekstant, kompass, kart og kronometer lett tilgjengelig og ledet an ca. 1/3 av bilene med stø kurs mot Vålehallen (eller Vålerhallen som de kaller den på vestlandet). Litt senere, men fortsatt tidlig, var ca. 2/3 av følget på plass i hallen, mens Rita og gjengen fikk hjelp til å kalibrere kronometeret av ordføreren i Våle.

Som den observante volleyballspiller/tilhenger nok har fått med seg, hadde laget selvtillit tytende ut både her og der, og var klare til å revansjere den stusselige andreplassen fra forrige rankingturnering. Med kun ett lag å bekymre seg for –Ivrig, lå det til rette for tilnærmet walkover frem til finalen. Motstanderne skalv i shortsene av Sentrums fryktinngytende og seiersvante jubelbrøl.

Bislett lå lagelig til for hugg, og ble feid av banen med minst 3-0 i settforskjell. Dermed var det bare å hoppe bukk over Koll før en lett semifinale som oppvarming til dagens første virkelige styrkeprøve mot Ivrig. Dessverre hadde bukken andre planer enn å bli hoppet over og stanget slukørede Sentrumsjenter med innbytterpuls ned på jorda.

Famous last words fra Kjetil i anledning kvartfinale mot nettopp Ivrig: «Kult, nå kan vi slå ut Ivrig allerede i kvartfinalen!»

Én (ifølge Kjetil) sesongbeste kamp fra Sentrum seneere, men enda bedre fra Ivrig,  måtte Sentrumsbanden innse at medaljesjansene var forspilt, men klarte selv med stemningen på sesongens mest fnisete og slitne nivå å feie Skjetten av banen for en 5.plass.

Konklusjon: Kjent ordtak, fire ord, starter med bokstaven H og har totalt 17 bokstaver. Dessuten er det lettere å revansjere en femteplass.

Deltakere: Susanne, Åse, Marita, Rita, Karin. May Linda, Liv Turid, Cecilie, Annette

God jul og takk for året som har gått!! 🙂

Utenomsportslig drama og dusjnekt

8 kvinner og 2 menn skulle etter planen dra til en plass i nærheten av Tønsberg for å spille kamp mot Flint. En dame måtte melde forfall pga sykdom, ei annen dame ville sette klubbrekord og meldte seg klar til kamp bare få uker etter en fødsel. For de som er gode i matte, så ble antallet som reiste uendret!!!

I tradisjonen tro så kjørte vi fra Oslo i et par biler, uten GPS i undertegnedes bil. Den andre bilen safet mer og hadde stilt inn hallen på GPS. Min andrepilot og kartleser Gro mente vi ikke trengte dette, både fordi vi hadde god tid og også fordi det er litt sport i å lete seg frem med gamle instrumenter. Dessuten hadde vi med en beskrivelse på hvordan kryss vi skulle ta av i, navnet på krysset. At vi startet fra Oslo 15min senere enn den andre bilen, brydde vi oss heller ikke om. Mulig vi er noe arrogant der vi sitter fremme i bilen, meg og Gro altså, men vi føler vi har full kontroll på at vi skal rekke frem i god tid. Iallefall oser det slik selvtillitt av Gro denne dagen at jeg er 100% trygg. Krysset som vi skal ta av i finner vi fort ut av ikke er merket med navn. Så vi improviserer, kjører en smule omvei, men kommer til hallen i GOD tid før kampstart. Den andre bilen som bruker moderne teknologi, er da i Horten, nesten 30min unna hallen.

Årets kjedeligste kamp, men tre navn må fremheves i tillegg til at vi lekte oss og vant altfor lett uten å bli svett:

1) Rita nektet faktisk å dusje etter kampen og krøp tilbake i finstasen på direkten. Ingen klandret henne.

2) Beth satte klubbrekord, til stor forargelse fra Karin som mistet denne, da Beth nå spilte kamp for Sentrum kun 5 uker etter fødselen. Og hun spilte veldig veldig bra.

3) Gro. Dagens Sentrumspiller var likevel uten tvil Gro. Etter å ha blitt utelatt fra forrige tropp, så slo hun virkelig tilbake og spilte så strålende at coachen fikk søvnløs natt (noe som var målet hennes). Første angrep gikk i nettet, og mange tenkte kanskje at hun ikke ville takle presset med å vise seg frem, men alle de fikk feil. Etter det første angrepet spilte hun feilfritt i samtlige 3 sett. Moro å se slikt svar på tiltale.

Iom at kampen var så grådig kjedelig, så må vi rippe opp i en del utenomsportslige ting. At den ene bilen svingte litt feil vei på vei tilbake til Oslo og at føret var svært dårlig pga snøfall slik at man måtte kjøre ekstremt sakte ble fullstendig overskygget av tyveri i hallen.

En av våre spillere ble nemlig fråstjålet sin mobiltelefon.

Skal ikke nevne navn, da historien er litt sensitiv, men dette gjelder ikke verken Karin, Susanne, Beth, Cecilie, Gro, Rita eller Liv-Turid. Hele hallen ble endevendt og vi letet gjennom alle biler, bagger og kjeftet på hallmannskapet. Lommene til vedkommende ble tømt og hun tømte egenhendig hele baggen sin for å virkelig sjekke at den ikke var kommet på avveie der.

I bilen tilbake har man selvfølgelig full forståelse for at hun er svært irritert og vi lar henne lire av seg:

a) Sjåføren av bilen får høre at det må være tøft å være sammen med ham fordi han er så sta som ikke hører på hvor hun ville de skulle kjøre. (Sjåføren hørte på andrepiloten) (Her må det poengteres at nevnte sinte spiller selvfølgelig hadde rett hva angikk den kjappeste ruten tilbake til Oslo)

b) Sensurert poeng

c) Den idiotiske banken som ikke kunne stengte nettbanken på mobilen hennes. At det er mulig.

d) Noen ganger hører vi hun mumler noe om at det var jo rart ingen andre hadde fått stjålet noe, samt at pengene og pengeboken lå på plass. Så irriterende det også.

Vi har sympati og vi sover alle svært dårlig den natten, da vi virkelig bryr oss om og elsker vår stakkars spiller som var så uheldig.

Dagen etter får noen utvalgte en mail fra vedkommende om at samboeren har funnet mobilen i baggen hennes…

Troppen bestod av:

Karin, Susanne, Beth, Cecilie, Gro, Rita, Liv-Turid og Marita