Fritt etter hukommelsen

Kvelden startet i alle fall for de fleste damenes del med matlagingsvorspiel på Sagene. Mat skulle lages og prosecco + Lennart konsumeres, så det lot vente på seg. Heldigvis stilte CK opp med sin catering-van slik at de sultne herrene i lokalet i Brugata fikk maten sin. Kaj og CK hadde pyntet til julebord med fjernstyrt, farget lys og polkastenger på kryss og tvers i lokalet, og etter hvert fikk vi også innført et snev av konkurranse i musikkveien ved hjelp av en superharry tunetug-projectorering. Med et par korte taler, latterhikst, gledestårer og gaveutdeling til lagledere var det enighet om at settingen var passe høytidelig til Sentrum å være.

Det var et svært hyggelig selskap med svært hyggelige gjester, faktisk ca 16 på det meste, mer eller mindre våkne. Den mest eksotiske og populære gjesten rocket dansegulvet hele kvelden og var konstant omsvermet av danseglade volleyspillere av begge kjønn. Alle skulle ha sin bit i form av dans, bildeposering, klemming, smashing og blåsing. Oppblåst eller ei, det er tydeligvis et partytriks å ha en papegøye sittende ved stammen på fest. Av andre triks som kom frem denne kvelden kan nevnes glowstickrelatert moro, sangtekstsitering, balansering, trylling, konebæring, pennedrilling og albueslikking.

Alle syntes maten var god, men dessverre klarte ikke alle å holde på den. Det var også til tider blodig alvor, eller i alle fall blodig. Heldigvis var ingenting for alvorlig, og de barskeste, kuleste kidza (dvs. ca halvparten av gjestene), holdt det gående til tidlig en søndags morgen, mer eller mindre uavbrutt. Etter litt natt/morgenmat ble Jokke sitert til vakre, egenproduserte toner hele veien fra lokalet til taxi-cab’en, og alle Brugatas beboere frydet seg.

Dessuten glemte vi å dele ut priser for beste partyløve, selskapsdanser, latinodanser, sjarmør, comeback, latter, virrevandrer… men det får heller bli på neste fest.

Bildemishandlet

Raballder Cup

Før startFor første år på rad hadde Sentrum et lag påmeldt til Raballder Cup. Vi var klare for en mix-dag med påfølgende bankett, men fikk dessverre beskjed kvelden i forveien om at det ble rent damelag istedenfor. William nektet å stille i rosa og langragget parykk, og CK var livredd for ryktet sitt og insisterte på å være med som trener/massøse. Dermed satt vi tilbake med fem damer som fikk massevis med massasje, kamp- og dømme-trening denne lørdagen. Cathrine kom for anledningen ut av skapet som sjef, og stilte opp med massøse-fingre, Cathrine poserer førstehjelps-skrin, trener-hjelp og håndtlangerservice. Vi spilte oss til en bronsefinale, men klarte å tape mot Asker som vi slo i den innledende runden og ble avspist med en fjerdeplass. Om vi bare hadde visst hva slags forlokkende medaljer som hadde ventet om vi kapret tredjeplassen kan det være resultatet hadde sett annerledes ut, men den gang ei. Vi ble sittende bitre på banketten og se langt opp på scenen etter ære og berømmelse, mens de 15 år gamle Asker-jentene ikke engang møtte opp for å ta imot gavene. Elastisk beskyttelse og godteposer var ikke nok til å hindre samtlige deltagere på banketten i å ligge rett ut med hypersmittsom feberhoste flere dager i etterkant. Dette til tross ser vi på cup’en som en sabla suksess og melder oss tradisjonen tro gjerne på neste år også.

 
Bankett

Seier på serietampen

De siste to serie-kampene for sesongen til damelaget ble spilt lørdag 15.februar. Første kamp ble spikret dagen før dagen, og var mot Oldenborg i Tåsenhallen tidlig om morgenen. Da vi for anledningen satt ny sesong-rekord hva gjelder antall spillere, hvorav halvparten var midt-spillere, valgte CK å gå for en libero-løsning. Susanne ble flyttet fra midt til kant, og Ingvild gjorde et kjempe-comeback med debut på diagonalen. Vi spilte jevnt og ledet til tider bra, f.eks. 10-3, men hadde dessverre marginene mot oss i de to første settene som begge endte med to-poengs-tap.

Serie-tabell

Etter to slike sett var psyken til de fra før litt psykisk ustabile Sentrums-spillerne satt ut, og kampen endte 3-0 til Oldenborg. Vi tar allikevel med oss mye bra spill og en veldig forbedring siden forrige kamp hvor de slo oss relativt lett med stillinger av størrelsesorden 25-10.

Neste kamp var i en helt annen hall, Domus Athletica, mot OSI 5. Vi kjørte kolonne og byttet ut Desiree med Käthe som lot jobbhelg være jobbhelg og tok seg fri for å hjelpe til – det setter vi stor pris på. Ranking-tabellNye-Eli hadde bakt passelig stekt brownies-kake med melkesjokoladebiter (og et mulig hint av honning?), og den rocket rundt i munnene våre før kampen startet – til motstanderlagets store forskrekkelse. Gro fortsatte som libero, og bortsett fra sett nummer to vant vi lekende lett 3-0 over OSI 5. Moro.

Oppsummeringsmessig har vi klatret fra nederst til over middels på tabellen siden starten av sesongen og har all grunn til å smile hele veien til hallen. Vi er per dags dato 11 ivrige spillere i tillegg til flere interesserte som forhåpentligvis vil være med oss neste sesong. Med minst 5 skadede skuldre, skrøpelige knær, ustabile ankler og vonde rygger er vi glade for all hjelp vi kan få.

Vi leger skavankene våre frem mot ranking-turneringen 23.mars som for øvrig ser veldig grønn og lovende ut – vi er FULLT lag! Det ligger an til å bli tidenes sesongavslutning, og alle bes ta med dusjtøy og holde av denne søndagskvelden til et lag-måltid.

Proviantskandale og poengran

Neste kamp var ikke mot Oldenborg, men snarere to kamper mot henholdsvis Skjetten og Oslo Volley 3 den 25.januar. Til tross for at vi våknet til alarmerende beskjeder om kaffemangel og svidde muffins, troppet vi allikevel opp tidsnok denne gangen – fullt lag på plass grisetidlig i Nydalen og ingen grisekrise.

I tillegg til at alle tilsynelatende hadde kontroll på tiden, viste det seg at vi hadde lært ett og annet om oppstilling siden sist også, takket være godt samarbeid mellom CK og William. Da det manglet (2.)dommer skulle det vise seg at vi muligens hadde hatt bedre uttelling for å lære oss å serve skikkelig siden sist, men det får vi notere oss til neste kamp istedenfor. Vi spilte jevnt mot Skjetten som kjemper i toppen av serien, til alles overraskelse og Vinas store fornøyelse. De vant dessverre 3-2 med 19-17 i siste sett, etter at vi ga bort de fleste servene våre. I ett av settene fikk de så mye som 9 poeng på våre feilserver, så de fleste klarer nok da å tenke seg hvor fantastisk godt vi spilte ellers. Vi kan røpe at det uten feilservene ville vært godt nok til å slå dem flate.

CK skulle spille selv denne dagen, men kom allikevel innom og satt oss i gang med sin støe hånd. Da vi var en hel innbytter, måtte én sitte i hvert av settene, men det løste seg greit ved at Käthe fikk et nervesammenbrudd og Cathrine ofret seg dramatisk midt i 3. sett mot Oslo Volley 3. Ingen sure miner, utover naturlige reaksjoner på overtråkken selvsagt, men vi kan snart spise et luksusmåltid for pengene i kakekassa.

Beth imponerte kraftig denne dagen med Sveisen og maskotene Daniel og Leo på sidelinjen. De heiet for harde livet og sørget til og med for å sveipe gulvene mellom settene slik at vi følte oss som elitespillere hele gjengen. Av andre høydare som kan nevnes var dette nye-Elis første kamp for Sentrum, og hun storspilte i tillegg til å holde styr på at alle stod der de skulle på banen. Cathrine hadde lært en avansert nikke-teknikk av CK som hun brukte taktisk i en humør-dal for å få latteren tilbake. Ellers var nettet akkurat passe høyt for en passelig høy dverg, og Skjetten hadde ubegrenset med innbyttere på lur fra nabobanen, men slikt bryr vi oss selvsagt ikke med midt i en kamp.

Lærdom til neste gang;

  • Ikke tenke på alt rundt kampen – kun at vi skal spille og gjøre det vi er trent til
  • Lære oss å serve
  • Perfeksjonere timing og overblikk/plassering på banen

10 jevne sett = Mål #1 oppnådd; vi hadde det gøy! (Selv om vi ergres over overtråkken – det var unødvendig av deg, Cathrine.)