Tidlig i januar var det klart for kick-off av julebordssesongen 2017 for SentrumVBK. Om det var utsiktene for klassisk sentrumsjulemat eller de attraktive motstanderne som sørget for rekordoppmøte vites ikke, men med 10 i troppen og én dedikert heia-gangster var det duket for kamper i Ås. På andre siden av nettet sto puljelederne, og forsøkte å skremme de yndige Sentrumsjentene med velregisserte hakaer, og helt sikkert krigsmaling. Banen var riktignok så svær at kulda satte inn, men nettene var heldigvis ikke lange nok til å vippe jentene vekk fra origo. Med taktfaste, knallharde angrep og mottak det smakte fugl av, tok det ikke lang tid før plukkingen falt på plass. I kampens hete er det lett for at skalden som skildrer kampene blander fiksjon og realitet, og det får være opp til leseren å vurdere sannhetsgehalten i at en vaskeekte fisk ble godkjent som spiller, eller i at Kjersti både storspilte, superblokket og spilte for oss.
Mellom kampene fikk sentrumsgjengen unnagjort noen av de syv slagene og gnafset i seg kake, mens Maja, den heldiggrisen, også hadde kaffe. For ikke å bli kalde og stive i pausen, sparket absolutt alle jentene hverandre i baken. En utrolig effektiv oppvarmingsmetode, som holder alle ledd igang, så å si hele tiden.
Som tittelen tilsier, gikk det hele meget bra, og samtlige lag ble begge slått 3-1. Gratis.
Med seiersrusen buldrende i blodet bar det videre til julebord for påfyll av annen rus, og etter pakkelek, beer pong, pantomime og meksikaner-nachspiel, ble Sentrum kåret til kveldens vinner også her av en enstemmig jury.
Rundene kommer og går, og det gikk ikke bedre enn at det noen dager senere var tid for nok en serierunde. Det er igjen mye smashing storspill, men Oslo Volley 4 viste seg likevel å være en hard nøtt å knekke. Det mistenkes at de har fylt forstøverapparatene med Georgs magiske medisin, da snitthøyden hadde skutt i været med minimum 5 cm siden forrige runde. Til tross for manglende resultater, holdt den elleville énmannssupportergjengen trykket oppe, og den elleville hepningen runget gjennom hallen og mante fram poltergeist etter poltergeist.
I grell kontrast, valgte Sentrums nye trenerapparat å gi sine elever the silent treatment etter nedturen, i håp om at de skulle gå i seg selv for å finne ut at hvor laget og samspillet hadde feilet. Taktikken forvirret jentene, som i desperasjon forsøkte å by på både bollemus og tafsing – men de knallharde trenerne lot seg ikke anti-målbinde. Dette skulle snart vise seg å være en taktisk genistrek, og de normaltvokste Holstadjentene ble feid av banen med 3-1 i sekken for andre gang. Sentrumsjentene vartet opp med ufrivillige subnettsheadinger og jobbet så hardt at det luktet svidd gump i hele hallen der de lå strødd på polypropylenen og sprellet.
Samtidig, i 4.divisjon, har både idretts-invalide og barnekjære ildsjeler stilt villig opp og sørget for enda flere seire. Hadde inneværende periode vært representativ for resten av sesongen, kunne vi risikert å møte oss selv i 3.divisjonsdøra neste år. Denne utopien hadde selvsagt blitt forhindret av byråkratene og regelrytterne i NVBF, med mindre 3. divisjonslaget tar seg sammen og rykker opp til 2.div. Dessuten er ikke inneværende periode representativ, og vi slipper å ryke i tottene på hverandre eller oss selv for manglende prestasjoner.