Sentrum Volleyballklubb

Referatet for kampen damelaget spilte 15.desember har latt vente på seg, men det kommer ikke forgjeves. Hvor godt det blir er en annen sak.

Det var egentlig meningen at Sentrum skulle spille to kamper denne søndagen i Nydalen – mot Hamar og Oldenborg. Slik ble det ikke. Dagen var spekket med forventning, forvirring, forflytting, forsentkomming og forfordeling.

På grunn av en elitekamp som skulle spilles etter kamp nr to ble vi først jaget vekk fra den midterste banen, og etter hvert fikk vi beskjed om at siste kamp måtte avlyses denne dagen. For at Hamar-jentene skulle slippe å ta enda en tur til hovedstaden, ble alle lag og dommere enige om at det var Sentrum-Oldenborg-kampen som skulle utsettes.

Dagens Sentrum er en ansvarsløs gjeng uten respekt for tid og rom. Det ville ikke forbauset noen om de overskred innetiden og hørte på dunkdunk-musikk. Det forbauset heller ingen at oppladningen til kampen denne dagen ble fire overopphetede spillere, en nybakt tobarnsmor med fem minutter til å varme opp, en heseblesende italiener og en ildsint latino med treningsbagen full av fartsbøter.

Bare drøye halvtimen etter ønsket kampstart satt vi i gang mot Hamar og Käthes lillesøster. Samme hvor mye hun superservet hjalp det ikke mot Beths superlegg, Helenes supermottak og Elisabeths superblokk. Beth la den nyfødte på sidelinjen til Susannes store fornøyelse. Hun kunne da bytte ut både legging og tennis med utløp for månedsvis med oppspart slagkraft. Gro stod og heiet på kant mens midtene smashet inn poeng etter poeng, totalt uventet ettersom Desiree hadde teipet seg for å virke svak overfor det andre laget. Typisk godt psykisk spill som vi har lært av CK. Han ledet oss for øvrig med stø hånd, og sammen sørget vi for å hente oss inn igjen fra den pinlige stillingen 18-11 slik at vi vant settet.

Kampen endte 3-1, og det ble full pott til oss, noe vi feiret øyeblikkelig og tradisjonen tro med Sarah Bernard og kaffe. Med oppstillings-systemet på plass og etter å ha lært oss klokka ser vi frem til neste kamp (mest sannsynlig) mot Oldenborg hvor vi stiller med et meget sterkt Sentrums-lag.

Oppladningen til kampene 3.november var nervepirrende for de involverte. Etter at den solide 7-mannstroppen ble redusert til 5 spillere like før fredagstreningen, ble alle midler satt til verks. Stressnivået økte proporsjonalt med avslag fra Sentrums call girls, men lykken står den kjekke bi. Takket være kål i Kolls 4.lag kan de gledelige overgangsryktene ingen har snakket om herved bekreftes; Cathrine er en Sentrumsjente!

“Dette er en overgang vi har liten forståelse for at skjer. Men Norge er et fritt land og folk kan velge selv. Det må vi bare respektere“, sier Kolls trener når han blir bedt om å uttale seg om overgangen. Videre sier han “Jeg føler at vi ikke kunne gjort noe annerledes. Men det er nå engang slik at det er et hierarki i norsk volleyball og for tiden befinner ikke Koll seg på toppen av det. Nå er det trenere som CK som er flinke til å trekke til seg spillere. Jeg håper Koll kommer tilbake i den posisjonen etter hvert.“

Tydelig fornøyd med overgangen, reflekterer CK: “Hun er en av de mest spennende kant-talentene vi har i Norge. Hun har ekstrem fart. Hun minner meg veldig om Davy Angan når det gjelder eksplosiviteten hun har i kroppen sin. Hun er en kontringsspiller og er veldig flink til å gå i rom bak midtene. Det er en kant det er vanskelig å spille mot“, sier han.

I tillegg til Cathrine bestod dagens velutvalgte stall av super-reserve Desiree, Gro, Helene, Elisabeth og Susanne. Dermed var spillerproblematikken løst, og det kunne fokuseres på selve spillet.

Kampen mot Skjetten startet veldig bra, og vi ledet lenge med over et halvt dusin poeng. Dessverre var det Skjetten som hadde marginene på sin side, og dro iland seier i første sett 25-23. De fikk blod på tann og fulgte samme oppskrift videre. For oss gikk ballen først i stanga, så i nettet, og vi ble sendt rett i kaffe og kake-bua. Der koste vi oss frem til neste kamp mot Oldenborg, hvor vi gikk på et nytt tap.

Tapene til tross tar vi med oss mye nyttig lærdom og ser potensialet vokse mot neste kamp/turnering. Med noen flere gode treninger sammen bør det ligge til rette for at den gode kakestemningen på laget blir ytterligere forsterket med noen enda bedre sportslige resultater fremover.

Sentrumsdamene la i vei på en strabasiøs ferd til Hamar søndag 20.oktober 2013. CK hadde også før disse kampene kjørt et knallhardt laguttak, og de 6 som var funnet verdig denne gangen var Elisabeth, Celina, Ingvild, super-reserve Desiree, Susanne og Gro. Sistnevnte ble tatt med under tvil, og måtte komme seg til Hamar for egen maskin.

Dagen startet med en test av den hårfagre laglederens bilkunnskaper, i regi av CK. Bilen som skulle frakte de resterende jentene var for anledningen utstyrt med et punktert dekk som ble fylt med skum, og måtte holdes roterende i ca ti minutter i over 60km/h på morgenkvisten. Likevel var det for skummelt å kjøre. Dessuten ville etterfylling av luft vært umulig grunnet kompetansenivå og tidsfrister. Vi takker CK for tilbudet, og også det tilfeldige paret fra Sandefjord som lånte oss bilen vi endte med å kjøre. Pga. diverse forsinkelser ble varmeapparatet satt på fullt for å spare oppvarmingstid, og Gro måtte ta seg en 30min spasertur før vi alle sammen var på plass i hallen gode 5 min før kampstart.

Første kamp endte med 3-1 seier til et veloppvarmet og kvinnesterkt Oslo Volley 3. Settene var jevne og vi velger å kalle det et knepent nederlag.

Mot Hamar var det om mulig enda jevnere. Den slue Hamar-treneren kjørte hyppige taktikk-bytter, mens CK holdt roen over SMS uten å foreta noen endringer i førstesekseren. Kampen var krydret med frekke dipper, knallharde smasher og andre tekniske finesser. Med unntak av én serve Gro sendte midt i kardangen på Desiree, gikk det meste inn på begge sider av nettet, og vi tapte igjen knepent; 3-2.

5/6 av laget måtte komme seg hjem fort som svint for å nå diverse avtaler, hvilket gikk greit ved å ha en noget liberal tolkning av trafikkreglene og godt kamuflert sjåfør. NSB-Gro tok det med ro og benyttet anledningen til en times sightseeing i Hamar.

Vi hadde fått to oppgaver å tenke på til kampdagen, og vi kan trygt si at begge ble løst på en særdeles god måte:

1) Gi positive tilbakemeldinger til dine lagvenninner.
2) Ha det så morsomt som mulig.

Det taktiske forspillet til kampen var gjennomført, og ingen var engang klar over at kampen skulle spilles ved oppmøte i Nydalen en time før start – med unntak av lagene selv og tydeligvis minst én dommer. Motstander var OSI 5, som stilte mannsterke opp med 10 spillere. På Sentrums side av banen styrte coach Kjetil (CK) med stø hånd og han hadde full klaff med laguttaket. Etter litt innkjørings-problemer tok CK timeout og gjorde de utskiftningene han kunne. Dette var tydeligvis gode taktiske disponeringer. Laget som entret banen var ikke til å kjenne igjen, og ingen på benken klaget på lite spilletid. Derfra og ut var det bare ett lag på banen med unntak av tredje sett. CK tok frem bitchen i seg og skjelte ut spillerne som passive, løsaktige og løgnaktige, og det fungerte virkelig. Sentrum vant kampen 3-1.