Category: Nyheter

Oppladningen til kampene 3.november var nervepirrende for de involverte. Etter at den solide 7-mannstroppen ble redusert til 5 spillere like før fredagstreningen, ble alle midler satt til verks. Stressnivået økte proporsjonalt med avslag fra Sentrums call girls, men lykken står den kjekke bi. Takket være kål i Kolls 4.lag kan de gledelige overgangsryktene ingen har snakket om herved bekreftes; Cathrine er en Sentrumsjente!

“Dette er en overgang vi har liten forståelse for at skjer. Men Norge er et fritt land og folk kan velge selv. Det må vi bare respektere“, sier Kolls trener når han blir bedt om å uttale seg om overgangen. Videre sier han “Jeg føler at vi ikke kunne gjort noe annerledes. Men det er nå engang slik at det er et hierarki i norsk volleyball og for tiden befinner ikke Koll seg på toppen av det. Nå er det trenere som CK som er flinke til å trekke til seg spillere. Jeg håper Koll kommer tilbake i den posisjonen etter hvert.“

Tydelig fornøyd med overgangen, reflekterer CK: “Hun er en av de mest spennende kant-talentene vi har i Norge. Hun har ekstrem fart. Hun minner meg veldig om Davy Angan når det gjelder eksplosiviteten hun har i kroppen sin. Hun er en kontringsspiller og er veldig flink til å gå i rom bak midtene. Det er en kant det er vanskelig å spille mot“, sier han.

I tillegg til Cathrine bestod dagens velutvalgte stall av super-reserve Desiree, Gro, Helene, Elisabeth og Susanne. Dermed var spillerproblematikken løst, og det kunne fokuseres på selve spillet.

Kampen mot Skjetten startet veldig bra, og vi ledet lenge med over et halvt dusin poeng. Dessverre var det Skjetten som hadde marginene på sin side, og dro iland seier i første sett 25-23. De fikk blod på tann og fulgte samme oppskrift videre. For oss gikk ballen først i stanga, så i nettet, og vi ble sendt rett i kaffe og kake-bua. Der koste vi oss frem til neste kamp mot Oldenborg, hvor vi gikk på et nytt tap.

Tapene til tross tar vi med oss mye nyttig lærdom og ser potensialet vokse mot neste kamp/turnering. Med noen flere gode treninger sammen bør det ligge til rette for at den gode kakestemningen på laget blir ytterligere forsterket med noen enda bedre sportslige resultater fremover.

Sentrumsdamene la i vei på en strabasiøs ferd til Hamar søndag 20.oktober 2013. CK hadde også før disse kampene kjørt et knallhardt laguttak, og de 6 som var funnet verdig denne gangen var Elisabeth, Celina, Ingvild, super-reserve Desiree, Susanne og Gro. Sistnevnte ble tatt med under tvil, og måtte komme seg til Hamar for egen maskin.

Dagen startet med en test av den hårfagre laglederens bilkunnskaper, i regi av CK. Bilen som skulle frakte de resterende jentene var for anledningen utstyrt med et punktert dekk som ble fylt med skum, og måtte holdes roterende i ca ti minutter i over 60km/h på morgenkvisten. Likevel var det for skummelt å kjøre. Dessuten ville etterfylling av luft vært umulig grunnet kompetansenivå og tidsfrister. Vi takker CK for tilbudet, og også det tilfeldige paret fra Sandefjord som lånte oss bilen vi endte med å kjøre. Pga. diverse forsinkelser ble varmeapparatet satt på fullt for å spare oppvarmingstid, og Gro måtte ta seg en 30min spasertur før vi alle sammen var på plass i hallen gode 5 min før kampstart.

Første kamp endte med 3-1 seier til et veloppvarmet og kvinnesterkt Oslo Volley 3. Settene var jevne og vi velger å kalle det et knepent nederlag.

Mot Hamar var det om mulig enda jevnere. Den slue Hamar-treneren kjørte hyppige taktikk-bytter, mens CK holdt roen over SMS uten å foreta noen endringer i førstesekseren. Kampen var krydret med frekke dipper, knallharde smasher og andre tekniske finesser. Med unntak av én serve Gro sendte midt i kardangen på Desiree, gikk det meste inn på begge sider av nettet, og vi tapte igjen knepent; 3-2.

5/6 av laget måtte komme seg hjem fort som svint for å nå diverse avtaler, hvilket gikk greit ved å ha en noget liberal tolkning av trafikkreglene og godt kamuflert sjåfør. NSB-Gro tok det med ro og benyttet anledningen til en times sightseeing i Hamar.

Vi hadde fått to oppgaver å tenke på til kampdagen, og vi kan trygt si at begge ble løst på en særdeles god måte:

1) Gi positive tilbakemeldinger til dine lagvenninner.
2) Ha det så morsomt som mulig.

Det taktiske forspillet til kampen var gjennomført, og ingen var engang klar over at kampen skulle spilles ved oppmøte i Nydalen en time før start – med unntak av lagene selv og tydeligvis minst én dommer. Motstander var OSI 5, som stilte mannsterke opp med 10 spillere. På Sentrums side av banen styrte coach Kjetil (CK) med stø hånd og han hadde full klaff med laguttaket. Etter litt innkjørings-problemer tok CK timeout og gjorde de utskiftningene han kunne. Dette var tydeligvis gode taktiske disponeringer. Laget som entret banen var ikke til å kjenne igjen, og ingen på benken klaget på lite spilletid. Derfra og ut var det bare ett lag på banen med unntak av tredje sett. CK tok frem bitchen i seg og skjelte ut spillerne som passive, løsaktige og løgnaktige, og det fungerte virkelig. Sentrum vant kampen 3-1.

Sentrumjentene stilte kvinnssterke til kamp i Kastellet lørdag 18. februar. Fire av oss tilbrakte først formiddagen i hallen sammen med herrelaget som spilte mot Oldenborg og KFUM Oslo. Vi fikk sett på mannebein av meget varierende alder samt spill av nokså varierende kvalitet. Men gutta våre disket til tider opp med veldig underholdende volleyball og kronet det hele med seier i en thriller av en kamp mot KFUM. Innimellom glemte både linjedommere og sekretariat seg og jublet med, men heldigvis la ingen merke til det.

I 15-tiden kom resten av damene draksende inn i hallen, mange av dem med gubber og barn på slep. Kjekt med tilskuere! Dagens motstander var Flint Tønsberg. Forrige kamp mot dem endte med en overbevisende og relativt enkel 3-0-seier til oss. I forrige serierunde ble det observert at de hadde fått inn solide forsterkninger, så vi stilte med alt tilgjengelig mannskap. Godt var det…

Dette skulle nemlig bli atter et serierunde preget av skader. Fru Solberg tok kvelden volleyballmessig i forrige serierunde og slo til med fraktur i beinet til og med. Skal det være, så skal det være. Denne helga skulle vise seg å bli enda mer skadebefengt. 10 ballvekslinger ut i kampen bestemte Gro seg for at hun også ville prøve lykken siden det var så lenge siden sist hun tråkket over. Hun ble teipet og iset ned etter alle kunstens regler før hun ble støttet av banen. 1 down, 8 to go.

Gro tråkket over på en såpass elegant måte at ei Flint-jente ble inspirert og fulgte i samme fotspor et halvt sett senere. Håkon kom løpende med superteipen igjen og på ny ble en fot teipet og iset ned etter alle kunstens regler. Flint, som hadde stilt med 6 spillere og 2 liberoer, sto plutselig med 5 spillere på banen. Vi ble enige om å være snille og la dem bytte en libero til vanlig spiller så fremt dommeren gikk med på det. Det gjorde han.

“Nå får det være nok”, sa vi alle og satte i gang kampen igjen. Stillinga var 1-0 i sett til oss. Dessverre er det enkelte på laget som er litt treige i oppfattelselsen og ikke fikk med seg forbudet mot flere overtråkk. Vi var ikke kommet lenger enn såvidt ut i andre sett før Liv Turid bestemte seg for å få litt oppmerksomhet. Og som vi alle vet, når LT gjør noe så gjør hun det ikke halvveis…. Fy flate i skiboks sier jeg bare. Aua! Juryen har ennå ikke bestemt seg angående skadeomfang men vi krysser fingrene for at ingenting er brukket eller avrevet..

Nå var det vår tur til å angre på liberodisposisjoner, så etter enda et dommersamtykke og draktbytte var vi 7 disponible spillere. Men forvirringen var komplett hos oss og Flint vant “plutselig” andresettet. Tredjesettet gikk heller ikke veien for oss, så i fjerde sett hadde vi kniven på strupen. Det gikk veien og vi klarte endelig å spille litt ordentlig. Dermed var det duket for et femte og avgjørende sett. Klokka var blitt langt på lørdagskvelden og vi fikk klar beskjed fra de sekretarierende Sentrumsherrer om at vi fikk virkelig sørge for at det ble seier når vi holdt dem der så lenge.

Vi hadde alle intensjoner om å gjøre nettopp det. Femtesettet ble spennende, men det var spesielt én Flint-spiller vi sleit med. Til tross for justeringer i både blokk og forsvar hos oss klarte hun å slå inn. Til tider gikk 90 prosent av leggene på motsatt side til henne og hun fortsatte å slå godt. På stillingen 13-13 var nervene skikkelig i helspenn på begge sider av nettet. Dessverre surret vi på slutten, og Flint vant til slutt 15-13. Men på den positive siden hadde vi ingen skader i de tre siste settene av kampen..

Skrevet av: Kathrin

Lenge før hanen hadde vurdert å gale og med Grisetidlig på P3 som eneste middel for å holde seg våkne, la Sentrum-jentene ca. 26.november ut på ekspedisjon til Horten for å spille sesongens andre rankingturnering. Rita hadde som vanlig sekstant, kompass, kart og kronometer lett tilgjengelig og ledet an ca. 1/3 av bilene med stø kurs mot Vålehallen (eller Vålerhallen som de kaller den på vestlandet). Litt senere, men fortsatt tidlig, var ca. 2/3 av følget på plass i hallen, mens Rita og gjengen fikk hjelp til å kalibrere kronometeret av ordføreren i Våle.

Som den observante volleyballspiller/tilhenger nok har fått med seg, hadde laget selvtillit tytende ut både her og der, og var klare til å revansjere den stusselige andreplassen fra forrige rankingturnering. Med kun ett lag å bekymre seg for –Ivrig, lå det til rette for tilnærmet walkover frem til finalen. Motstanderne skalv i shortsene av Sentrums fryktinngytende og seiersvante jubelbrøl.

Bislett lå lagelig til for hugg, og ble feid av banen med minst 3-0 i settforskjell. Dermed var det bare å hoppe bukk over Koll før en lett semifinale som oppvarming til dagens første virkelige styrkeprøve mot Ivrig. Dessverre hadde bukken andre planer enn å bli hoppet over og stanget slukørede Sentrumsjenter med innbytterpuls ned på jorda.

Famous last words fra Kjetil i anledning kvartfinale mot nettopp Ivrig: «Kult, nå kan vi slå ut Ivrig allerede i kvartfinalen!»

Én (ifølge Kjetil) sesongbeste kamp fra Sentrum seneere, men enda bedre fra Ivrig,  måtte Sentrumsbanden innse at medaljesjansene var forspilt, men klarte selv med stemningen på sesongens mest fnisete og slitne nivå å feie Skjetten av banen for en 5.plass.

Konklusjon: Kjent ordtak, fire ord, starter med bokstaven H og har totalt 17 bokstaver. Dessuten er det lettere å revansjere en femteplass.

Deltakere: Susanne, Åse, Marita, Rita, Karin. May Linda, Liv Turid, Cecilie, Annette

God jul og takk for året som har gått!! 🙂